Matkunnskap påvirker matvalgene vi tar hver dag
I løpet av en dag gjennomfører den gjennomsnittlige konsument i overkant av 220 matvalg[1]. Matvalg er et diffust begrep som kan omhandle valg om ikke å spise så vel som valg av hva og hvor mye som skal konsumeres. En mer hektisk hverdag med lite tid til overs for matlaging har bidratt til store endringer i konsumet. Spesielt blant unge konsumenter hvor den «tradisjonelle middagsmodellen» med frokost, lunsj, middag og kvelds holder på å forsvinne og erstattes av flere små mellommåltider[2]. I tillegg har vi blitt mer tilbøyelig for å velge lettvinte og usunne løsninger[3].
Matvareindustrien har respondert til denne voksende trenden ved å tilby flere lettvinte produkter som bidrar til at matlagingen blir enklere og mindre tidskrevende[4]. Disse produkter er ofte dyrere og mer usunn enn hjemmelaget mat, da de kan inneholde store mengder fett, salt og sukker[5]. Økt etterspørsel etter lettvinte produkter har ført til en betydelig vekst i ferdigmatindustrien. Dette er bekymringsverdig da det bidrar til dårligere kosthold i befolkningen, som kan føre til økt andel av overvektige og kronisk syke. Noe som opptar store deler av kapasiteten til helsevesenet i dag[6] [7]. Økt matkunnskap kan bidra til å redusere dette voksende problemet. Matkunnskap inkluderer kunnskaper, ferdigheter og atferd som knytter seg til planlegging, handling, tilberedning og konsum av mat ut fra behovet til konsumenten[8].
Hva er det som påvirker oss til å velge sunn og hjemmelaget mat?
Nivået av matkunnskap henger tett sammen med matvalgene vi tar. Konsumenter med høyt nivå av matkunnskap velger oftere sunn og hjemmelaget mat, mens konsumenter med lavere nivå av matkunnskaper er mer tilbøyelig til å velge usunne alternativer som ferdigmat [9]. Kunnskap om planlegging og handling inkluderer blant annet organisering og forberedelse av måltider på forhånd[10]. Dette bidrar til å gjøre hjemmelaget mat enklere og mer oppnåelig, og gjør det lettere å unngå usunne og dyre fristelser[11]. En barriere for å velge sunn mat er at den ofte blir ansett som vanskelig og tidkrevende å tilberede, med tilstrekkelig kunnskap om tilberedning vil det bli enklere[12] [13]. Kunnskap om konsum inkluderer blant annet kunnskap om innholdet i ulike matvarer, denne kunnskapen er nødvendig for å kunne avgjøre om matvarene er sunne. I tillegg til kunnskap om påvirkningen maten har på egen helse og velvære12 . Det innebærer en forståelse for at store mengder usunn mat vil føre til at en føler seg uvel og sliten, mens sunn mat og et balansert kosthold vil føre til at man føler seg vel.
Hva er det som påvirker matkunnskapen vår?
Blant unge konsumenter er det påvist en sammenheng mellom nivået av matkunnskap og demografiske faktorer som alder, kjønn, utdanning, sivilstatus, bosituasjon, og inntekt. Hvor alder viser seg å ha en betydning da eldre konsumenter gjerne har mer erfaring med matlaging enn yngre konsumenter, og dermed høyere kunnskap. Menn deltar i større grad i matlagingen enn tidligere, noe som har ført til reduserte forskjeller innen matkunnskap[14]. Det er også blitt vanligere at høyere utdannede menn lager mer mat, mens høyer utdannede kvinner lager mindre mat[15]. Likevel viser det seg at for unge konsumenter er det fortsatt kvinner som har høyest kunnskap om planlegging og handling9. Menn har en større tendens til å konsumere sukkerholdig drikke, kjøtt og ferdigmat, i tillegg er de ofte mer positive til både næringsinnholdet og smaken på ferdigmat[16] [17].
Høyere utdannede viser seg å ha høyere nivå av kunnskap9, dette kan ha en sammenheng med at de gjerne er eldre og har mer erfaring, men også at de gjennom lengre utdanningsløp har lært å tilegne seg ny kunnskap på en mer effektiv måte. Sivilstatus og bosituasjon påvirker matkunnskap i form av at konsumenter som har partner eller bor sammen med andre har høyere kunnskap om planlegging og handling9. Dette kan komme av at de har flere å ta hensyn til og det skal mer planlegging til for å tilpasses flere timeplaner. Sivilstatus virker i tillegg inn på kunnskapsnivået gjennom at det lages mat sammen, og man kan lære ulike teknikker og matretter av hverandre. Inntektsnivået påvirker kunnskap gjennom at konsumenter med høyere inntekt har anledning til å eksperimentere med matlagingen og kjøpe utstyr som gjør den enklere9.
Sammenhengen mellom nivå av matkunnskap og matvalg
Matkunnskap har en innvirkning på matvalg gjennom at den hjelper konsumentene til å gjennomføre planlagte og informerte valg, gir en mer fleksibel og tilpasset tilberedning, samt øker forståelsen for effekt av hva vi konsumerer har på egen helse9.
Kunnskap om sammenhengen mellom nivået av matkunnskap og demografiske faktorer kan være nyttig fordi det gir økt forståelse for gruppen unge konsumenter. Dette kan hjelpe matprodusenter til å utvikle nye produkter som er tilpasset konsumentenes preferanser og behov. Gjennom denne kunnskapen kan produktene tilpasses ulike nivå av matkunnskap, med mer anvendelige produkter for konsumenter med et lavt nivå av matkunnskap. For eksempel kan ferske råvarer gjøres mer tilgjengelig gjennom tydelige middagsforslag, i tillegg til beskrivelse av alt som skal til for å lage en komplett middagsrett. Økt forbrukerforståelse og mer tilpassede produkter vil kunne bidra til økt salg. Gjennom dette vil bedriftene være i stand til å kapre markedsandeler blant eksisterende og nye konsumenter9.
For helsemyndigheter vil kunnskap om sammenhengen mellom nivå av matkunnskap og matvalg være nyttig i utviklingen av offentlig politikk. I tillegg til hvilke tiltak som skal til for å øke nivået av matkunnskap blant unge og påvirke dem til å spise sunnere. Dette kan gjøres gjennom økt fokus på matkunnskap i skolen. Som flere timer med faget mat og helse samt økt fokus på ernæringskunnskap i naturfag9.
[1] Wansink, B., & Sobal, J. (2007). Midles Eating: The 200 Daily Food Decisions We Overlook. Environment and behavior, pp. 106-123.
[2] Engler-Stringer, R. (2010). Food, cooking skills, and health: A literature review. Canadian Journal of Dietetic Practice and Research, pp. 141-145.
[3] Poelman, M. P., Dijkstra, S. C., Sponselee, H., Kamphuis, C. B., Battjes-Fries, M. C., Gillebaart, M., & & Seidell, J. C. (2018). Towards the measurement of food literacy with respect to healthy eating: The development and validation of the self perceived food literacy scale among an adult sample in the Netherlands. The international journal of behavioral nutrition and physical activity, pp. 1-12.
[4] McGowan, L., Caraher, M., Raats, M., Lavelle, F., Hollywood, L., McDowell, D., & . . .Dean, M. (2017). Domestic cooking and food skills: A review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, pp. 2412-2431.
[5] van der Horst, K., Brunner, T. A., & Siegrist, M. (2011). Ready-meal consumption: Associations with weight status and cooking skills. Public Health Nutrition, pp. 239-245.
[6] Deshpande, S., Basil, M. D., & Basil, D. Z. (2009). Factors Influencing Healthy Eating Habits Among College Students: An Application of the Health Belief Model. Health marketing quarterly, pp. 145-164.
[7] Vaitkeviciute, R., Ball, L. E., & Harris, N. (2015). The relationship between food literacy and dietary intake in adolescents: A systematic review. Public health nutrition, pp. 649-658.
[8] Vidgen, H. A., & Gallegos, D. (2014). Defining food literacy and its components. Appetite, pp. 50-59.
[9] Gundersen, M., & Koi, K. (2021). Unges matkunnskap og hvordan det påvirker matvalg: Hvordan innvirkning har demografi på unges matkunnskap og hvordan påvirker matkunnskapen deres matvalg? (Masteroppgave). UiT, Norges Arktiske Universitet, Tromsø, pp. 1-87.
[10] Lavelle, F., McGowan, L., Hollywood, L., Surgenor, D., McCloat, A., Mooney, E., & . . .Dean, M. (2017). The development and validation of measures to assess cooking skills and food skills. The international journal of behavioral nutrition and physical 14(1), p. 118.
[11] Welch, N., Hunter, W., Butera, K., Willis, K., Cleland, V., Crawford, D., & Ball, K. (2009). Women’s work. Maintaining a healthy body weight. Appetite, 53(1), pp. 9-15.
[12] Vidgen, H. A. (2016). Food literacy: Key concepts for health and education. New York: Routledge.
[13] Sobal, J., & Bisogni, C. A. (2009). Constructing Food Choice Decisions. Annals of behavioral medicine, 38(S1), pp. 37-46.
[14] Lang, T., & Caraher, M. (2001). Is there a culinary skills transition? Data and debate from the UK about changes in cooking culture. Journal of the HEIA, 8(2), pp. 2-14.
[15] Tashiro, S., & Lo, C. P. (2015). Gender Difference in the Allocation of Time. Food. Culture & Society, 15(3), pp. 455-471.
[16] Brunner, T. A., van der Horst, K., & Siegrist, M. (2010). Convenience food products. Drivers for consumption. Appetite, 55(3), pp. 498-506.
[17] Hartmann, C. D. (2013). Importance of cooking skills for balanced food choices. Appetite, 65, pp. 125-131.