Konkurser i Midt-Norge 2023-2025

For Midt-Norge viser tall fra Proff Forvalt at antall konkurser har gått noe ned de siste årene, med 488 konkurser i 2023, 479 i 2024 og 461 i 2025. Samtidig peker statistikken på en motsatt utvikling når det gjelder tvangsoppløsninger. Disse økte fra 171 i 2023 og 169 i 2024 til hele 247 i 2025. Ser man konkurser og tvangsoppløsninger under ett, tyder tallene dermed på en samlet økning i antall virksomheter som har opphørt.

Konkurs og tvangsoppløsning er begge former for avvikling av virksomheter. En konkurs oppstår når et selskap er insolvent, altså ikke lenger er i stand til å betale sine forpliktelser. Tvangsoppløsning skjer derimot som følge av manglende etterlevelse av lovpålagte krav, for eksempel dersom årsregnskap ikke blir levert innen fristen. Ser vi dermed på tallene samlet sett er det en klar økning fra 2024 til 2025.

Når vi ser nærmere på bransjene, er det tydelige forskjeller i utviklingen. Bygge- og anleggsvirksomhet, som lenge har vært blant de største bidragsyterne til konkursstatistikken, viser nå en nedgang. Antall opphørte virksomheter har falt fra 152 i 2023 til 119 i 2025, -tilsvarende en reduksjon på rundt 22 prosent. Utviklingen går derimot i motsatt retning for eiendomsvirksomheter. Her har antallet konkurser og tvangsoppløsninger økt kraftig, fra 36 i 2023 til 73 i 2025 – en vekst på om lag 103 prosent. Varehandel fremstår derimot som relativt stabil i perioden, med 108 konkurser og tvangsoppløsninger i 2023, 101 i 2024 og 106 i 2025. Dette tyder på små variasjoner, men ingen tydelig trend i verken positiv eller negativ retning.

Omfanget av tvangsoppløsningene i Midt-Norge er betydelig. Blant selskapene som ble tvangsoppløst i perioden 2023–2025, utgjør den samlede underdekningen om lag 125 millioner kroner. Dette representerer tap som i stor grad kan belaste banker, leverandører og andre kreditorer, med potensielle konsekvenser som strammere kredittvilkår, redusert likviditet i leverandørkjeder og lavere investeringsvilje i næringslivet. Samtidig betyr verken tvangsoppløsning eller konkurs nødvendigvis full avvikling. Ofte gjennomføres en styrt avvikling der eiendeler realiseres, forpliktelser ryddes opp i, og deler av virksomheten eventuelt videreføres under ny ledelse.

Tallene viser at utviklingen i Midt-Norge er mer sammensatt enn det konkursstatistikken isolert gir uttrykk for. Når tvangsoppløsninger tas med i vurderingen, fremkommer et vesentlig høyere omfang av virksomheter som avvikles, og betydelige økonomiske verdier er involvert. Samlet sett gir dette et mer presist bilde av situasjonen i Midt-Norge, der totalbildet peker mot økt avvikling av virksomheter.